Så du mener penger er roten til alt ondt? Sa Francisco d’Anconia. Har du aldri spurt deg selv hva som er roten til penger? Penger er et byttemiddel som ikke kan eksistere uten at varer blir produset, og at det finnes mennesker som er i stand til å produsere dem. Penger er det fysiske uttrykk for prinnsippet om at mennesker som ønsker å ha med hverandre å gjøre, må handle med hverandre og bytte verdi mot verdi. Penger er ikke snylternes middel, de som krever varer i byttet mot tårer, eller plyndrernes, de som tar varene fra deg med makt. Penger er bare muliggjort av de som produserer. Er det dette du ser på som ondt? Når du tar imot penger som betaling for slitet ditt gjør du det bare ut fra overbevisningen om at du kan bytte dem mot produktet av andres slit. Det er ikke snylterne eller plyndrerne som gir pengene verdi. Hverkan et hav av tårer eller alle våpenene i verden kan forvandle papirbitene i lommeboken din til brødet du trenger for å overleve i morgen,. De papirbitene, som skulle være gull, er hedersbevisninger – ditt krav på energien til de som produserer. Lommeboken din er ditt uttrykk for håp om at det i verden omkring deg finnes folk som ikke vil forsømme det moralske prinsipp som er roten til penger. Er det dette du ser på som ondt?
Har du noengang sett etter roten til produksjonen? Ta en titt på en dynamo og forsøk å si deg selv at den er laget ved hjelp av muskelkraften til tanketomme villmenn. Forsøk å så hvete utenkunnskapen som er overlevert til deg fra de som måtte finne ut av det for første gang. Forøsk å skaffe deg mat uten å bruke annet enn fysisk bevegelser – og du vil oppdage at menneskets forstand er roten til alt som produseres, og til all rikdom som noensinne har eksistert på jorden.
Men du sier at penger blir tjent av de sterke på bekostning av de svake? Hva slags styrke tenkter du på? Det er ikke styreken til våpen eller muskler. Rikdom er produktet av menneskets evne til å tenke. Blir så pengene tjent av mannen som finner opp en dynao på bekostningen av tullingene? Av de kyndige på bekostning av de fåkunnige? Av de ambisiøse på bekostning av de late? Penger blir skapt – før de kan bli plyndret eller snyltet – skapt av innstatsen til alle ærbare menn, hver etter evne. En ærbar mann er han som vet at han ikke kan forbruke mer enn han har produsert.
De som har gode hensikter, handler ved hjelp av penger. Penger hviler på det aksiom at hver mann er eier av sin egen forstand og sin egen innstats. Penger har ingen makt til å bestemme verdien av din innsats, på annen måte enn gjennom det frivillige valget til den som er villig til å gi sin innsats i bytte. Penger tillater deg å ta for dine varer og ditt arbeid hva det er verdt for de som kjøper det av deg, men ikke mer. Penger tillater ingen annen handel enn den som begge parter tjener på, gjennom handelsmennenes utvungne vurderningsevne. Penger forutsetter erkjenneslen av at mennesker må arbeide for sin egen nytte, ikke for sin egen skade, for sin egen del, ikke for tap – erkjennelsen av at de ikke er utvekslingen av lidelse, men utvekslingen av varer. Penger forutsetter at du selger, ikke dine svakeheter til folks enfildighet, men ditt talent til deres fornuft; de forutsetter at du kjøper, ikke det tarveligste de har å tilby, men det beste du kan få for pengene dine. Og når mennesker lever i handel – der fornuft, ikke makt, er øverste dommer – er det det beste produktet som vinner, den beste utførelsen, den med best vurderingsevne og størst evne – og graden av en persons produktivitet er graden av hans belønning. Dette er formen for eksistens hvis middel og symbol er penger. Er det dette du ser på som ondt?
Men penger er bare et middel. De kan få deg dit du vil, men de kan ikke erstatte deg som fører. De vil gi deg det du trenger for å tilfredsstille dine ønsker, men de kan ikke skaffe deg ønsker. Pengene er en svøpe for de som forsøker å snu sammenhengen mellom årsak og virkning – de som forsøker å erstatte forstanden ved å ta dens produkter.
Penger kan ikke kjøpe lykke for den som ikke har noen idè om hva han vil ha: penger kan ikke gi ham et verdisyn dersom han har unngått kunnskapen om hva som har verdi, og de kan ikke gi ham et mål dersom han har unngått valget om hvor han vil. Penger kan ikke kjøpe intelligens til tulligen, eller beundring til kujonen, eller respekt til den inkompetente. Den som prøver å kjøpe sine overmenns forstand, og lar pengene erstatte vurderingsevnen, ender opp som offer for de som står under ham. De intelligente forlater ham, men luringene og svindlerne flokker seg om ham, tiltrukket av en lov han ikke har oppdaget: at ingen mann må være mindre enn pengene sine. Er det derfor du kaller dem onde?
Bare den som ikke har brukt for det, er skikket til å arve rikdom – den som ville skapt seg sin egen formue uansett hvordan han begynnte . Dersom en arving er like god pengene sine, vil de tjene ham; hvis ikke, vil de ødelegge ham. Men du ser på og du roper at pengene fordervet ham; hvis ikke, vil de ødelegge ham. Gjorde de det? Eller var det han som fordervet pengene? Ikke vær misunnlig på en verdiløs arving; rikdommen hans er ikke din, og du ville ikke klart deg bedre med den. Ikke tenk at den burde vært fordelt mellom dere; det å fylle verden med femti parasitter i stedet for èn vil ikke bringe tilbake den døde dyden som var formuen. Penger er en levende kraft som dør uten rot. Penger vil ikke tjene forstanden som ikke kan måle seg med dem. Er det derfor du kaller dem onde?
Penger er ditt middel for å overleve. Dommen du avsier over kilden til ditt liv, er dommen du av aviser over livet ditt. Dersom kilden er fordervet har du forbannet din egen eksistens. Fikk du pengene gjennom svindel? Ved å spille på menneskers laster eller enfoldighet? Ved å fri til narrene, i håp om å få mer tilbake enn dine evner skulle tilsi? Ved å senke standardene dine? Ved å gjøre arbeid du avskyr, for kjøpere du forakter? Hvis detter er tilfellet, vil ikke pengene dine bringe deg glede i et øyeblikk eller for en penny. Da vil alt du kjøper, bli, ikke en hyllest til deg, men en kritikk; ikke en bragd, men en påminnelse om skam. Da vil du rope at penger er onde. Onde, fordi de ikke vil vikariere for din selvrespekt? Onde, fordi de ikke vil la deg nyte din fordervelse? Er dette roten til ditt hat mot penger?
Penger kommer alltid til å være en virkning og vil nekte å stå i ditt sted som årsak. Penger er produktet av dyd, men de vil ikke gi deg dyd eller bøte for dine laster. Penger vil ikke gi deg det som er ufortjent, hverken i kjød eller ånd. Er dette roten til ditt hat mot penger? Eller sa du at det er kjærligheten til penger som er roten til alt ondt? Å elske noe er å kjenne og elske dets vesen. Å elske penger er å kjenne og elske det faktum at penger er skapt av den beste kraften i deg, og nøkkelen til å bytte din innsats mot innsatsen til de beste blant mennesker. Det er han som er villig til å selge sin sjel for en skilling, som høyest proklamerer sitt hat mot penger – og han har god grunn til å hate dem. De som elsker penger, er villige til å arbeide for dem. De vet at de er i stand til å fortjene dem.
La meg gi deg et tips til et spor av menneskets karakter: den som forbanner penger, har skaffet seg dem på uhedelig vis; den som respekterer dem, har tjent dem.
Løp for livet fra alle som sier penger er at penger er onde. Den setningen er alarmen som betyr at en plyndrer er på vei. Så lenge mennesket lever sammen på jorden og trenger penger for å handle med hverandre – er deres eneste substitutt, dersom de går fra pengene, munningen på en pistol.
Men penger krever de høyeste dyder av deg, dersom du ønsker å tjene dem og holde på dem. De som ikke har mot, stolthet eller selvtillit, de som ikke har noen moralsk følesle for deres rett til pengene sine og ikke er villige til å forsvare dem som de forsvarer sitt liv, de som unnskylder seg for at de er rike – vil ikke være rike lenge. De er det naturlige åte for svermen av plyndrere som i århundrer gjemmer seg under stener, men som kommer kravlenede frem når de får ferten av en mann som trygler om å bli tilgitt for syndene det er å besitte rikdom. De vil ile til for å lette ham for hans synd – og for hans liv, som fortjent.
Da vil du de hvordan de med dobbeltmoral overtar – de som lever av tvang, men er avhengig av de dom lever av handel for at de skal skape verdien av pengene de har plyndret til seg – de som er dydens gratispassasjerer. I et moralsk samfunn er det disse som er de kriminelle, og lovene er skrevet for å beskytte deg mot dem. Men når samfunn skaper rettmessige kriminelle og lovmessige plyndrere – folk som bruker makt for å rane til seg ubevæpnede ofres rikdommer – da blir pengene sin skapers hevner. Slike plyndrere tror det er trygt å rane forsvarsløse mennesker, så lenge de har vedtatt en lov som avvæpner dem. Men byttet deres blir en magnet for andre plyndrere, somfår det fram dem på samme måte som de fikk det. Så er kappløpet i gang, ikke mellom de som er flinkest til å produsere, men mellom de som er mest nådeløst brutale. Når makt er standarden, vinner morderen over lommetyven. Og så forsvinner samfunnet i en bølge av ruiner og nedslakting.
