Vi ser at i den globaliserte verden er det kunnskap de vestlige landene må holde for å beholde sin høye levestandard. Grunnen til at folk i andre land fortsatt er interessert i å kjøpe mange produkter lagt i Norge, er fordi mange av disse produktene er avanserte produkter laget ved bruk av høy teknologi oppfunnet av nordmenn. Vi sier ofte at den eneste nevneverdige oppfinnelsen Norge har kommet med er ostehøvelen. Men jeg sier at Norge har kommet med mye mer en som så, Norge er et av de ledende landene på offshore teknologi. Altså teknologi som blir brukt til og blant annet utvinne olje på teknisk vanskelige steder. Eksempel på Norges ledende posisjon innen dette felte kan for eksempel være at Russland ser at de må samarbeide med StatoilHydro for å utvinne de tidligere teknisk umulige gassfeltet Stockman. Skal forsette å utvikle nyskapende teknologi i fremtiden må skolene i Norge satse for fullt på en skole som hjelper hver elev til å frembringe en kunnskap landet kan få bruk for i fremtiden, noe jeg mener norske skoler ikke gjør til dags dato.
For meg er det ikke særlig vanskelig å finne svaret på hvorfor de ikke gjør dette nå. Jeg mener det er foreldrenes oppgave å oppdra sine barn, og foreldrene oppgave å velge skole for sine barn, slikt er ikke ”samfunnets” eller statens oppgave. Den forrige regjeringen liberaliserte privatskoleloven, dette gjorde at det kom mange nye privatskoler og mange søknader for privatskoler. Etter de rødgrønne kom til makta ble denne endringen tilbakegjort og mange privatskoler som var klare, fikk ikke starte. De rødgrønne vil at staten skal oppdra og lære opp alle barn, dette sa den tidligere kunnskapsministeren Øystein Djupedal fra SV rett ut. Han uttalte at det offentlige i form av barnehager er bedre til å ta seg av barna enn deres egne foreldre.
Kunnskapsministeren burde heller ha brydd seg om, hvorfor så mange foreldre er missfornøyd med den offentlige skolen. Den offentlige skolen har alt for mange lærere med for lite kvalifikasjoner. Lærerne får i større grad en jobb som er preget av møter, utfylling av skjemaer, innlevering av undervisningsplaner. Skolebygninger forfaller, utstyr er gammelt, pøbler blant elver får herje mer eller mindre fritt. Dagens skole har tydelig latt seg prege av politikken til den rødgrønne regjeringen siden de kom til makten høsten 2005. De rødgrønne sier at pengene de sparer på å nekte private skoler, skal brukes til å oppruste den offentlige skolen. Men faktumet er at Norge er på europatoppen over penger brukt per elev.

Jeg valgte å se til den nå avdøde nobels økonomipris vinner Milton Friedman for å finne til en ”løsning” for staten når det kommer til utdanning. I Milton Friedmans løsning vil det offentlige, helst lokalt offentlig styre. Gi hvert barn, gjennom hans foreldre. En spesifikk sum penger som skal bli brukt bare for å betale for hans eller hennes utdanning; foreldrene vil være frie til å bruke pengene på en skole de velger selv, så lenge den imøtekommer noen minimums standarder lagt av den gitte offentlige enhet. Slike skoler vil være fordelt over mange forskjellige former for skoler; private skoler som opererer for profitt, nonprofit skoler opprettet av private stiftelser, religiøse skoler, og også kanskje noen offentlige skoler.
Friedman mente at et utdanningssystem basert på slike øremerkede midler vil minimere ineffektiv offentlig pengefornruk, mens det i tilegg vil gi lav inntekts grupper en bedre kanskje på en bra utdanning. Øremerkede midler vil bringe en sunn økning i varieteten av utdannings institusjoner disponible og konkurransen mellom dem. Private institusjoner og virksomhet vil raskt øke fremgangen i dette området, som de har gjort mange andre plasser.
Hovedpunktet i til Friedman var at viss det offentlige skal subsidiere noe, kan de enten subsidiere produsenten eller konsumenten. Å subsidiere produsenten er feil vei å gå, for da blir det laget en fra topp til bunn organisering, som er veldig ineffektivt. Den bedre veien å gjøre dette på, er å subsidiere konsumenten, som er det de øremerkede midlene gjør.